Hallingskarvet på langs 7.5 - 8.5.99

Så var dagen kommet for et nytt forsøk på å gå Hallingskarvet på langs. Som kjent er dette et fjell med sjel. Det har mye dårlig vær. Det sies at det fungerer som en oppsamler av dårlig vær, både fra øst og vest. (les Vill på Hallingskarvet)

Med oss på turen hadde vi så og si alt av utstyr inkludert GPS og telt. Planen var å bruke to hele dager, slik at vi kunne utforske hele skarvet på kryss og tvers.

Med på turen: Arnstein og Lars Olav

Fredag 7.5
Avreise Finse kl. 12.55 - 1255m
60º36'05" N
7º30'14" Ø
Ankomst Skarvet kl. 15.00
Ankomst Folarskardnuten kl. 20.10
Ankomst Folarskaret kl. 21.30
60º36'19" N
7º48'14" Ø
Vær: Strålende sol

Vi hadde hatt utrolig flaks med været denne gangen. En høytrykksrygg hadde ligget over østlandet og skulle gi pent vær fram til mandag. Da vi ankom Finse var det bare å finne fram shortsen. Sola varmet godt i bakkene opp mot Skarvet.

Bildet er tatt fra den siste og bratteste kneika opp mot høyde 1815. Denne ruta bør ikke gås i perioder med stor rasfare. Her er feller et godt hjelpemiddel.

Vel oppe på enden av Skarvet får du den enorme utsikten milevis innover Hardangervidda. Der kan du se Hardangergjøkulen (bildet), Hårteigen og Gaustatoppen. På andre siden dukker Hurrungane og lillebror Reineskarvet opp. Alle disse følger deg hele veien til Geilo.

Etter noen timers skimarsj på skarvet, kan man se tilbake langs skarvet. Skarvet går opp og ned i slake bakker.

Det kan være godt med en liten hvil i kveldsola, som selv i seks-tiden greier å bidra med litt varme. Terrenget var til tider så flatt at man skulle tro man var på et islagt vann.

Det høyeste punktet på Hallingskarvet heter Folarskardnuten. Den er 1930 m.o.h. Som det kan ses, var det langt fra tegn til vår her oppe. Skiføret var perfekt med hardpakket snø. Toppen ble nådd kl. 20.10 i shorts !

En stor opplevelse feires aller best med en medbrakt øl av typen "Halv Halling". Tomflaskene blir selvsagt tatt med tilbake. Noe av mottoet er uberørt ferdsel.

På toppen av varden har man en fin utsikt mot et av de smaleste punktene på Hallingskarvet. Etter Folarskaret kan vi se Storeskuta helt til venstre i bildet.

Vel nede i Folarskaret slo vi opp teltet, like ved Lordehytta som ligger nedsnødd til venstre for teltet. Hytta ligger på rundt 1600 meters høyde. Den er åpen og kan brukes til overnatting. Det ble ganske kjølig med sommerpose den natta, med en tempratur rundt - 10ºC.

Lørdag 8.5
Avreise Folarskaret kl. 12.00
Ankomst Geilo kl.20.10
Vær: Strålende sol, overskyet mot kvelden

Folarskaret med Folarskardnuten i bakgrunn.

Reineskarvet går parallelt med Hallingskarvet.

Går du langs kanten kan du se litt av den lange veien til Geilo. Hallingskarvet er 5 mil langt. Det er mange som tar det på en dag. Da bør du  begynne tidlig og ha en lett sekk.

En tåkehistorie fra Hallingskarvet
Da vi hadde igjen 5 km. til Prestholdtskaret, kom skyene inn fra sør. Etter noen minutter var det fine været forvandlet til et tåkehav. Da var det bare å finne fram kart og GPS, for å finne Skarveenden der vi skulle gå ned. Vi hadde akkurat passert skarvets smaleste punkt ved Storekvelvi, en avgrunn som har krevd menneskeliv. Plutselig kommer en mann ut av tåka. Mannen som er fra Oslo, liker ikke tåka og begynner å spørre oss ut om steder vi angivelig skulle ha passert. Han er ikke selv sikker på om han har passert Storekvelvi. Han bruker navn som ikke står på kartet og virker kjent i terrenget. Da han oppdager at vi ikke kan disse navnene, brøler han: "Hva! går dere her uten å være kjent!" Jeg svarte tilbake at det ikke var noen fare. Vi hadde alt fra telt til GPS med oss. Det viste seg til slutt at mannen aldri hadde vært her før, men hadde hytte nede ved Strandavatnet. Han hadde sett opp på Skarvet og var derfor "kjent". Han hadde ikke kart med seg og visste heller ikke hvor han var, eller riktig klokke. I tillegg var han tynnkledd, sliten (gått fra Finse) og hadde langrennsski. Han spurte til slutt ynkelig om å få lov til å slå følge med oss ned mot Geilo, men da måtte vi vente på han i utforkjøringene. Etter en times tid med litt navigasjon var vi under skydekket ved Skarveenden. En ting er bønder i byen, men hva med byfolk på landet, eller rettere sagt fjellet?

Vi kunne etter denne turen konkludere med at vi hadde hatt en av våre fineste fjellturer noensinne.

Tilbake til toppen