Gaustatoppen 27.10.97
Lørdag 27.9
Avreise parkeringsplass ved vegen
mot Tuddal ca. kl. 12.00 -
Ankomst Gaustatoppen (1883m) kl. 13.30
Avreise Gaustatoppen ca. kl. 14.30
Ankomst parkeringsplass ca. kl. 15.30
Vær: Strålende sol
Gaustatoppen hadde lenge vært i tankene. Den karakteristiske toppen som kan ses fra store deler av østlandet, er noe man bare må oppleve. Da vi bestemte oss for en liten fjelltur var den et naturlig mål. Tidlig en lørdag i september la vi av gårde.
Følget tar en liten pust i bakken, "førstemann til toppen tendenser" tar på!
Det var en uvanlig varm høstdag. Vi var forberedt på kaldere vær, og hadde kledd oss deretter. Stien opp til toppen stiger slakt langs fjellsiden, før den bøyer mer av i retning toppen.
Gaustatoppen kan ikke kalles uberørt villmark. Stien er meget tydelig. Til venstre på bildet kan det skimtes en taubane opp til toppen. Toppen har også ei hytte, i tillegg til det store tårnet. Som om ikke det var nok, er det en innvendig heis til toppen. Den er riktignok ikke for vanlige folk - heldigvis!
Etter halvannen times gange nådde vi toppen. Rundt hytta, som var åpen for servering, var det omtrent like folksomt som på Karl Johan. Mange hadde tydeligvis tenkt det samme som oss.
Thomas, Arnstein, Lars Olav, Linn og Nina
Gaustatoppen er ingen bred topp som den kan se ut som på avstand. Den er i virkeligheten en lang smal egg. Fra tårnet må man ta seg fram til toppen langs store steiner. På selve toppen slipper du derfor de store folkemengdene.
Gaustatoppen har en enorm utsikt. Her kan du faktisk se 20% av Norge! Her ses den trange Rjukandalen halvannen kilometer lenger ned. Med slike høstfarger var det et fantastisk skue.
Thomas slapper av i sola. Bak ser man Hardangervidda.
Etter hvert måtte vi bryte opp og ta fatt på nedstigningen. På en time var det meste gjort. Jeg tror de fleste kan skrive under på at Gaustatoppen er verdt et besøk.