Demmevasshytta og Hardangergjøkulen 31.8 -3.9.06

Årets tur med Hadeland Turlag og Ringerikes Turistforening gikk til Demmevasshytta ved foten av Hardangergjøkulen. Det ble i alt elleve deltagere. Med meg som turleder, hadde jeg Lars Olav. Vi tok toget til Finse torsdag kveld og overnattet på ”Steinboligen” som eies av hotellet Finse 1222.

Fredag 1.9
Avreise Finse kl. 09.20
Ankomst Demmevasshytta kl. 17.50
Vær: Skiftende skydekke, for det meste sol på slutten av dagen.

Etter en god natts søvn i ”hotellsenger”, la vi i vei langs rallarvegen. Ved Norenut tok vi av og fulgte T-stien som går oppover mot Dyrhaugane. Vel oppe på Dyrhaugane kunne vi se hvor mye breen hadde minket. Sammenlignet med år 2000, hadde Ramnabergbreen minket med bortimot en kilometer i bredde.

Ramnabergbreen

Kryssingen av Ramnabergbreen gikk greit. Den er forholdsvis flat og uten sprekker av betydning. Da vi hadde kommet ned til Øvre Demmevatn begynte sola å skinne og været ble etter hvert strålende. Vi tok oss ned gjennom dalen langs Øvre og Nedre Demmevatn før det igjen steg oppover mot Rembredalskåkji.

Parti like før Rembredalskåkji. Hårteigen i horisonten.

Så åpnet det seg et fantastisk skue vi hadde ventet på. Rembredalskåkji lå der og badet i sol.

Målet er snart nådd. demmevasshytta er like om hjørnet. 

Istårn

Når man kommer fra denne kanten, er man nødt til å krysse isbreen for å komme til hytta. Breen var temmelig oppsprukket, men etter noen forsøk greide vi å finne en vei inn på svaberget.

Taulaget på vei over mot Demmevasshytta

Vel framme på hytta kunne vi nyte de siste solstråler på svaberget uten for hytta. Hvilken utsikt!

Lørdag 2.9
Tur i Rembredalskåkji
Vær: For det meste sol. Tåke på slutten.

Vi tok oss god tid på lørdag morgen. Målet for dagen var å traske litt rundt i isbreen og rett og slett slappe av på hytta. Etter en god frokost var vi klare for en tur i isen.

Demmevasshytta sett fra isen.

På vandring i isen.

Etter et par timer i isen så vi plutselig tåka komme. Nå gjaldt det å komme seg over mot hytta før hele isbreen ble tåkelagt. Med såpass mange og dype sprekker blir det å ta seg fram nesten som å gå i en labyrint. Med tåke i tillegg kan det ta tid.

Tåka er bare minutter unna!

Vi nådde svaberget under hytta like før tåka hadde fått taket på breen. I bratt løs ur tok vi oss opp til hytta. Vi tilbrakte resten av dagen innendørs. Ikke hver dag det blir servert taco til 13 personer på Demmevasshytta.

Søndag 3.9
Avreise Demmevasshytta kl. 08.30
Ankomst Hardangergjøkulen kl. 13.50 - 1876 m
Ankomst Finse kl. 17.30
Vær: Tåke over Gjøkulen, regn og vind de siste tre timer.

Da vi skulle gå hjem var stemningen stor for at vi skulle gå over Hardangergjøkulen. Været var brukbart, men det var sannsynlig at det var tåke oppe på Gjøkulen. Vi ble til slutt enige om å gå over. Usikkerhetsmomentet var lite snø på breen og et tog som ikke ville vente på Finse.

Vi satte kursen mot Olavsvarden. I begynnelsen fantes det ikke snø og sprekkene var forholdsvis store. Det ble mye sikksakk den dagen. Før vi kom til Olavsvarden gikk vi inn i tåkeheimen. Det begynte etter hvert også å blåse ganske kraftig. Heldigvis var det medvind. Vi nådde toppen klokka 13.50. Nå gjensto det jeg synes var mest spennende, nemlig nedfarten mot Finse. Jeg hadde i forveien ringt og spurt etter forholdene på isbreen på Finsehytta. De reklamerer med breføring osv. så jeg trodde de hadde litt kjennskap til forholdene. Svaret jeg fikk var: " Det er glatt der". Vel ikke mer om det....

Valg av rute falt på Blåisen. Langt oppe på breen var det enorme sprekker på tvers. Det var heldigvis mulig å krysse disse lengst sør på Blåisen. Hjertet slår litt ekstra når man passerer en sprekk på denne størrelsen.

Alt endte godt og vi rakk toget med nesten en time. For en flott tur! 

Tilbake til toppen