Lomseggi 3.- 5.4.04
Lørdag 3.4
Avreise Lom Stavkyrkje kl. 17.45
Ankomst Lomseggi kl. 20.45
Vær: Overskyet, frisk bris, tåke over 1100 m.Årets påskeprosjekt var skituren fra Lomseggi over Hestbrepiggane til Dønfoss. Uka før påske hadde det vært knallvær, men når palmehelga begynte å nærme seg, slo meterologene til med dårlige prognoser. Da vi våknet på lørdag var været fremdeles strålende, men innen vi nådde Lom var det skyet over og det blåste en kald sur vind.
Vi parkerte bilen ved Lom stavkyrkje og fulgte skiltingen mot Lomseggi gjennom byggefeltet. Etterhvert kom vi over på en god T-merket sti. Etterhvert ble det forholdshvis kronglete å ta seg fram. Ikke fordi stien var dårlig, men det var glatt is på bakken og grener i hodehøyde som skiene på sekken satte seg fast i. Etterhvert som vi begynnte å komme over tregrensa ble det gradevis brattere. Stien går mer ut mot Sjåk og følger kanten av et større snøparti til toppen av eggen. Føret var variert. Noen steder var snøen hard og fin, men innimellom sto vi med råtten snø til livet. Snøbakken til toppen var utrolig lang. Det tok på kreftene å bære den tunge sekken og skiene opp bakken.
Da vi endelig kom opp var det blitt tåke og ganske mørkt. Vi fant en perfekt leirplass like under høyde 1289 m. Her var vi i le av ei stor snøfonn. Vi slo opp teltet og la oss ned for å sove.
Søndag 4.4
Avreise Lomseggi kl. 10.30
Ankomst Åmillom ved Flåklypa i Bøverdalen kl. 16.00
Vær: Lavt skydekke, tåke over 1000-1100 m. Sterk vind i høyden.Da vi våknet var været uforandret. Vi var akkurat i høyde med skyene som kom og gikk. Vi fikk se glimt av den fantastiske utsikten ned mot dalene på begge sider. Etter frokosten pakket vi sekken og gikk opp mot det geometriske punktet på høyde 1289 m. Her hadde vi en kort prat før vi ble enige om at det ville bli umulig å fortsette mot Hestbrepiggene. Vi ble enig om å gå opp på Storivilen (2068 m), som er den høyeste toppen på Lomseggi.
Vi la i veg innover eggen. Det var bra sikt stort sett hele tiden og vi kom etterhvert opp på Eggjapiken, toppen vi kan se like før vi kommer til Lom. Fra Eggjapiken gikk vi videre innover og hadde akkurat passerte tre punkt på rundt 1600 meter da tåka lettet et kort øyeblikk og vi fikk se Veslivilen (1835m) stikke opp til venstre for oss. vi gikk opp på den og videre oppover mot Storvilen. Tåka tetnet til igjen og etter at vi hadde kommet lenger opp i høyden hadde vinden økt betraktelig. Det ble etter kort tid såpass dårlig at vi bestemte oss for avbryte turen mot toppen. Vi hadde brult hele tre timer fra teltplassen. Turen inn mot Storvilen hadde vært meget drøy. Å gå den lange veien tilbake i tåke og vind var vi ikke særlig lystne på. Sjansen var også stor for å komme på ville veier før teltplassen. Vi bestemte oss for å gå sør-øst for å komme ned under skylaget og eventuelt ta oss ned i Bøverdalen. Det var en lettelse da vi fikk se konturene av dalen. Vi skled på rompa ned til gården Åmillom like ved Flåklypa. Dette er et meget gunstig sted å ta seg ned til Bøverdalen. Her går det forresten sti opp på fjellet.
Vi fikk skyss av den meget hyggelig bonden på gården tilbake til Lom. Det var ikke første gangen han hadde fått fjellfolk inn på tunet. Alternativet var ni kilometer langs asfalt.
Vel fremme i Lom fikk vi oss middag og ei seng for natta. Det var delte meninger om å hente ned resten av utstyret med en gang, men vi bestemte oss til slutt for å vente med gåturen til neste morgen.
Mandag 5.4
Avreise byggefelt i Lom kl. 8.00
Ankomst Lomseggi kl. 9.25
Ankomst byggefelt i Lom kl. 11.00
Vær: Overskyet, frisk bris, tåke over 1100 m.Etter en avslappende natt var vi igjen på tur oppover mot Lomseggi. Ingen av oss hadde trodd at vi var nødt til å slite oss opp denne bakken med en dags mellomrom. Denne gangen gikk det riktignok lettere siden vi ikke hadde stor sekk og ski.
Vi fant sekkene og satte på oss stegjern. Så bar det ned snøbakkene og gjennom skogen før vi var tilbake ved bilen. Turen hadde langt fra svart til forventningene, men vi hadde i det minste fått litt mer trening og frisk luft.