Høgevarde 31.10 - 1.11.03

Fredag 31.10
Avreise Norefjellsstua kl. 18.00
Ankomst Høgervarde kl. 22.10
Vær: Tåke og yr, litt snø

Det pleier som regel å bli lite fjellturer seinhøstes. Likevel er det ganske fint i fjellet når høst blir vinter i høgfjellet.

Gaute og jeg ankom Norefjellstua litt før seks om kvelden. Nede i lavlandet regnet det, men heldighivs var det kuldegrader og snøbyger oppe i høyden.

Vi gikk opp slalombakken. Føret så ut til å være helt greit. 10-15 centimeter lett snø byr ikke på de største vanskeligheter. På toppen av slalombakken kom vi innpå den stikka løypa. Tåka var såpass tett at vi av og til hadde vanskligheter med å finne neste stikke.

 

Et skilt. Vi er på rett vei!

På vei opp mot Augunshaug forandret føret seg mye. Det ble mer snø og vi slet med et skarelag som ofte ikke holdt. Det ble ikke noe lettere over slettene mot Grindefjell. Vi var nå kommet såpass langt innpå fjellet, at det ville være lengre å gå tilbake til bilen enn hytta. Men tanken på alt det gode vi hadde i sekken gjorde at vi ikke ville tenke tanken på å snu. Da det endelig begynte å gå ned fra Grindefjell steg humøret. Det var nå sannsynlig at vi vi ville nå hytta innen en time.

Klokka 22.10 sto vi plutselig å så inn i hytteveggen. Etter en lang arbeidsdag og fire timers vassing i løssnø, er det ikke noe som er bedre en å nå hytta. Vi fyrte opp og satte i gang med å forbrede et skikkelig gourme-måltid.

Gaute kan matlaging!

Etter et godt måltid og en flaske vin var det på tide å legge seg.

Lørdag 1.11
Avreise Høgervarde kl. 10.00
Ankomst Norefjellsstua kl. 14.10
Vær: Tåke

Etter en lang god frokost var vi klare for å ta fatt på hjemveien. Været var nøyaktig slik det hadde vært kvelden før, med tåke, snø og vind. Stort sett alt vi hadde tråkket av spor kvelden før, var i ferd med å blåse igjen. Likevel var det litt lettere nå som det var dagslys. Vi prøvde å gå der det var mest avblåst for å unngå å gå i snø til knærne

Gaute foran hytta på Høgevarde.

Oktober/november kan være en skummelt tid å ferdes på vann.

Skiltet nedenfor Augunshaug

Samme skilt 20.4.01

Etter tre timers trasking sto på toppen av slalombakken. Vi hadde vært borte i under et døgn, men vi hadde likevel fått en god posjon fjelluft.

Tilbake til toppen