Leirvassbu 10.4-13.4.01
Tirsdag 10.4
Avreise
parkering Leirdalen kl. 16.30
Ankomst Leirvassbu kl. 18.00
Vær: Sol
Denne påsken var det temmelig usikkert hva vi skulle gjøre. Mye dårlig vær hadde gjort at rasfaren var stor i Jotunheimen. Dette gjorde toppturer vanskelig. Vi bestemte oss for å lage basecamp nær Leirvassbu. Derfra skulle vi gå dagsturer. Vi pakket pulk og ryggsekker fulle og gikk de få kilometerne fra parkeringsplassen i Leirdalen.
Teltplass med Smørstabbtindane i bakgrunnen.
Allerede den første natten begynte det å blåse forferdelig. Klokka 2.30 torde jeg ikke annet enn å forlate den varme soveposen for å bardunere teltet enda mer. Etter et kvarters jobbing kunne jeg sove videre, da var jeg i det minste litt tryggere på at teltet ville overleve resten av natten.
Onsdag 11.4
Dagstur mot
Olavsbu
Vær: Vind, Skiftende skydekke.
Det blåste fælt også denne dagen. Vi bestemte oss for å gå mot Olavsbu for så å gå vestover inn Simledalen. Da vi skulle ta av inn Simledalen bestemte vi oss for å snu. Vi anså ruten for skredfarlig.
Torsdag 12.4
Dagstur i i
retning Krossbu
Vær: Vind, tåke og snø
Vi våknet opp til nok en dag med dårlig vær. På Leirvassbu møtte vi Anniken. Hun hadde akkurat startet påskeferien. Vi bestemte oss for å gå i retning Krossbu for å møte Øyvind og Jon Olaf. De hadde gått fra Grotli. Rett under Storebjørn ble gjengen komplett. Vi ruslet opp til Leirvassbu for å lage middag. Om kvelden var det sosialt samvær på Leirvassbu.
Fredag 13.4
Avreise Leirvassbu kl.11.45
Ankomst Bukkeholstinden NØ kl. 15.15 - 2011m
Matpause til kl. 16.00
Ankomst Bukkeholstinden N-2 kl. 16.20 - 2085m
Ankomst Bukkeholstinden V-1 kl. 18.15 - 2166m
Ankomst Leirvassbu kl.19.30
Vær: Vindstille og strålende sol
Endelig kunne vi våkne opp til en nydelig dag. Det var perfekt vær. Vi bestemte oss for å gå på Bukkeholsbreen. Vi fulgte skiløypa mot Spiterstulen før vi brøyt av opp mot Bukkeholsbreen. Her gjelder det å ikke bryte av for raskt mot breen. Man må et godt stykke i retning Spiterstulen, ellers blir dalsiden for bratt. Vi gikk på høyresiden av brefallet. Når man kommer opp på selve breen er det bare å velge å vrake i 2000 meters topper. De ligger på rekke og rad i en hestesko. vi tok en lang matpause i ca. 2000 meters høyde. Denne gangen ble det bare tre topper, men det lar seg fint gjøre å ta alle hvis man begynner tidlig. Vi avrundet turen på V-1. Det er en slak topp hvor man kan gå på ski helt opp. Utsikten er upåklagelig. Ned fra toppen venter kilometer på kilometer med nedoverbakker.
På vei opp brefallet.
Bukkeholsbreen.
Arnstein, Øyvind, Anne Kristine, Anniken og Jon Olaf på V-1
Vi hadde bestemt oss for at dette ble siste påskedag på fjellet for i år. Neste dag var det spådd dårlig vær igjen, noe vi hadde god grunn til å stole på. Vi pakket teltet og gikk ned til bilen igjen. Tross flere dager med dårlig vær er det fredagens tur som sitter igjen.