Vårtur til Vassfaret 12.5-13.5.00
Det eneste sommerværet i år 2000 fikk vi i mai. En fredag bestemte vi oss for å ta noen dager i Vassfaret. Målet var å bli litt mer kjent i Sørbølfjellet, som er fjellet mellom Gulsvik og Aurdalsfjorden i Vassfaret.
Fredag 12.5 Bogbrua
- Storekrakkoia
Avreise Bogbrua kl. 21.00
Ankomst Storekrakkoia kl. 22.00 889m
Vær: sol.
Distanse: 6 km.
Vi parkerte langs veien fra Hedalen til Vassfaret, nærmere bestemt ved Bogbrua. Derfra fulgte vi skogsbilveien opp gjennom Bogen. Navnet kommer av det karakteristiske utseende på dette lille dalføret Etter en drøy time var vi fremme med Ringerike turistforenings hytte Storekrakk. Hytta er koselig med fin utsikt mot Vassfarporten.
Morgenstemmning på Storekrakkoia.
Lørdag 13.5 Storekrakk
- Aurdalsfjorden over Sørbølfjellet.
Avreise Storekrakkoia kl. 08.15
Ankomst Aurdalsfjorden kl.
12.45
vær: Strålende sol
Etter en tidlig frokost startet vi på oppstigningen mot Sørbølfjellet. P.g.a snø og vann var det noe tungt å ta seg frem i bjørkeskogen. Når vi kom over skoggrensa var snøen stort sett smeltet og det var lettere å ta seg fram. Fra Storekrakk gikk vi rett vestover, før vi etterhvert begynte å dreie nordover i retning Vassfaret. Går man opp på noen av de små høyderagene, får man en flott utsikt over Sørbølfjellet. På den andre siden av dalen troner Høgevarde og Norefjell.
Etter en stund åpner Vassfaret seg. Man får en eventyrlig utsikt over dette sagnomsuste dalføret.
Aurdalsfjorden skimtes til venstre. Til høyre sees Vassfarporten.
Vassfaret er ikke den villmark det engang var. Landskapet er sterkt preget av flatehogst og skogsbilveier på kryss og tvers. Vassfaret var lenge kjent for å huse Norges eneste "fastboende" bjørnestamme. Også det er forlengst historie selv terrenget av og til blir besøkt av streifdyr. Vassfaret var åssted for Norges siste episode mellom rovdyr og menneske, der menneskeliv gikk tapt. Sommeren 1905 overasket gjetergutten Johan Sagadalen fra Brandbu, en bjørn da han så etter buskapen. Noen dager senere døde han av skadene. Med så lite alvorlige episoder med rovdyr er holdningen til dem etter min mening helt vanvittig. Naturen vil aldri bli den samme uten dem!
Vel nede ved Aurdalsfjorden tar vi noen timer ved Strandkanten, før vi trasker en times tid for å komme tilbake til bilen ved Bogbrua.