Toppturer i Hurrungane 1.6-5.6.00
Også i år måtte vi ha en tur til Årdal og Hurrungane. Målet var å få med seg flest mulig topper. Vi ankom Årdal natt til torsdag og overnattet ved siden av bilen. Dagen etter dro vi opp på Sognefjellet for å prøve lykken.
Torsdag 1.6 Steindalsnosi
Avreise Hervavatn kl.13.30
Ankomst Steindalsnosi kl. 15.40 - 2025m
Ankomst Hervavatn kl. 16.30
vær: Overskyet/tåke, opphold
Det var ikke akkurat knallvær denne dagen, men en så enkel topp som Steindalsnosi krever ikke all verden. Vi parkerte langs Sognefjellsveien og gikk mot toppen. Det var utrolig mye snø i dette området. Det kunne like gjerne vært midt i mars.
Steindalsnosi sett fra riksveien.
For å komme på toppen er det enkelt å bare følge ura opp på toppen. Hvis man vil utvide turen, er det fint å gå over til Fanaråkken.
Fredag 2.6 Hjelle - Vettisfossen
Avreise Hjelle kl. 12.30
Ankomst Vettisfossen kl. 14.10
Ankomst Hjelle kl. 15.30
vær: Regn og tåke
Været har hatt en tendens til å jobbe mot oss under våre opphold i Hurrungane. Denne fredagen var intet unntak. Vi våknet opp i Øvre Årdal til øsende regn. Da passet det best med en tur i lavlandet. For fjerde året på rad tok vi turen inn i Utladalen. Målet for turen var å komme så langt som mulig under Vettisfossen. Det er grusvei de første kilometerne til Vetti gård. derfra går stien langs Utla mot fossen,
Nina og Lars Olav.
Utladalen er like imponerende som tidligere. De bratte fjellsidene og den strie elva setter sitt preg på en av Norges frodigste områder. Etter hopping fra stein til stein kommer vi nesten under Vettisfossen. Vannmengdene er enorme på denne tiden av året. Trykket fra fossen var voldsomt, en plass mellom frisk bris og liten kuling vil jeg tippe det blåser rundt nedslagsfeltet. Det er i tillegg et "regnvær" uten like.
Norges største foss : 273 meter fritt fall!
På turen tilbake til Hjelle regner det, men det blir bare barnemat i forhold til hvordan "været" var ved fossen.
Lørdag
3.6 Austre Ringstind
Avreise Ringsbotn kl. 13.45
Ankomst Austre Ringstind kl.18.35 - 2002 m
Ankomst Ringsbotn kl. 20.50
vær: Lavt skydekk, frisk bris
Denne natten tilbragte vi på Turtagrø Hotell. Vi var ikke spesielt heldige med selskapet der. En gjeng som kalte seg Norsk Adventure Club, hadde sin årlige fylletur til Turtagrø denne helga. Selv med gjentatte anmodninger om å ta litt hensyn, fortsatte rølpingen utover natten. Som advarsel skjer denne seansen på Turtagrø hver eneste Kristi himmelfartshelg. Det er heldigvis sjelden en møter så til de grader hensynsløse folk i fjellheimen.
Vi gikk inn Ringsbotn. Innerst i dalen tok vi opp til venstre. Bakken opp mot Ringsbreen var bratt og snøen var hardpakket. Vi fant det derfor tryggest å andvende stegjern. Været var ikke blitt noe bedre. Det blåste og snødde. Store Ringstind var innhyllet i tåke. Vi bestemte oss for å prøve oss på Austre Ringstind.
Austre Ringstind stikker opp av Ringsbreen,
Ringsbreen var dekket av snø som om det var midt på vinteren. Vi spente på oss skiene og gikk mot Ringsskaret. Herfra brukte vi stegjern og isøks opp mot toppen.
Lars Olav på vei mot toppen.
Nedturen gikk raskt og greit helt til vi kom til det siste partiet ned til Ringsbotn. Lars Olav mistet balansen og raste i full fart ned mot dalbunnen. Til alt hell traff han ingen av de mange sylskarpe steinene som stakk opp.
Vi orket ikke mer av "Norwegian Challenger Club" og la oss derfor i telt et lite stykke fra Turtagrø.
Søndag
4.6 Gjertvasstind
Avreise Turtagrø kl. 11.25
Ankomst "innerst i Gjertvassdalen" kl. 16.00
Ankomst Gjertvasstind kl. 20.15 - 2351
Ankomst Turtagrø kl. 01.35
Etter ti dager på jakt etter godvær i Hurrungane skjedde det. Da vi våknet var det ikke en sky på himmelen. Vi hadde egentlig satt av dagen til hjemreise, men en slik sjanse kan man ikke misbruke.
Vi gikk til fots inn Helgedalen og på ski inn Styggedalen.
Styggedalsryggen sett fra Styggedalen.
Det er lang transport før man kan begynne på oppstigningen til Gjertvasstind. Man går helt opp på cirka 1500 meter, før det går ned til Gjertvassdalen. For å spare tid, gikk vi rett opp mot høyde 1924m. Det var bratt, men helt uproblematisk. Etter et par timer med vassing i snø til over knærne, nådde vi høyde 1924m. Her var snøen heldighvis hardere.
Gjertvasstind sett fra høyde 1924m.
Som det kan ses på bildet er det lett klyving før man kommer opp på høyde 1982m. Nå begynte vi snart å nærme oss klimaks. Fra høyde 1982m gjensto bare den karakteristiske snøfonna opp mot toppen.
Gjertvasstind sett fra høyde 1982m.
Snøfonna smalnet inn mot toppen. Perfekte snøforhold gjorde sitt til at vi trygt kunne gå opp uten annet utstyr en stegjern og isøks. Er det isete bør man bruke sikringsmidler her.
Gutta på tur!
Etter nesten ni timer nådde vi toppen. Utsikten på toppen er fenomenal. Man får rett og slett ikke lyst til å gå ned igjen. Men ned må vi, Lars Olav skal være på jobb i Oslo om 13 timer!
Styggedalstindene er nærmeste nabo.
Tilbaketuren går lettere. Det er blitt kaldere og det hardt og isete. Vi suser ned gjennom Styggedalen. Ski forenkler en ellers lang transport etappe. Halv to om natten ankommer vi Turtagrø. Vi har hatt en av våre aller fineste fjellturer,