Gjendesheim - Spiterstulen 8.-10.9.00
Lørdag 8.9
Avreise
Gjendesheim kl. 10.30
Ankomst Glitterheim kl. 19.30
Vær: Snø og vind
Som innleid turleder for Gran Kommune, skulle jeg arrangere en weekendtur på fjellet. Jeg valgte da den klassiske ruta fra Gjendesheim over Glitterheim til Spiterstulen.
Vi ankom Gjendesheim fredag kveld. Der spiste vi en bedre middag og ladet opp til dagen etter. Vi var totalt 21 stykker. For mange var dette den første fjellturen. Like før vi nådde toppen av bakken opp mot Bessvatnet, skjedde det som ofte kan skje på slike turer. En av deltagerne klaget over smerter i brystet. Hun var kraftig forkjølet og trodde ikke hun kunne fortsette. Resten av gjengen fortsatte mot Glitterheim, mens jeg og lars Olav fulgte henne ned til Gjendesheim hvor det gikk rutebuss hjemmover. Etter noen timers rask gange var feltet innhentet.
Det snødde og blåste nå kraftig, men det var overhodet ingen svakhetstegn blant deltagerne. Alle hadde fulgt pakningplanen godt og tatt med masse klær.
På vei over hengebrua ved Tjønnholåe
Etter hvert som vi nærmet oss rutas toppunkt, Hestlægerhøe (1685 m), ble været bedre. Klokka begynte å nærme seg seks og nå så mange fram til middagen på Glitterheim. Da vi kom over toppen, kunne vi skimte Glitterheim langt borte. Tanken på at det bare var nedover holdt motet oppe.
På Glitterheim ventet en av de beste middagen jeg noen gang har blitt servert. Det er helt utrolig at man får slik overdådig service så langt til fjells. På kvelden var det gitarspill og sosialt samvær.
Søndag 9.9
Avreise
Glitterheim kl. 10.00
Ankomst Spiterstulen kl. 15.45
Vær: Vind, overskyet
En av grunnene til at jeg valgte denne ruta, var muligheten for en topptur på Glittertind. Men deltakerne hadde fått mer en nok av oppoverbakke dagen før. Dessuten var ikke været tilrådelig for en slik tur. Vi bestemte derfor at vi skulle ta ruta gjennom Veodalen. Den går stort sett nedover, bortsett fra en bratt stigning midtveis.
Matpause i Vestglupen, like før løypas høyeste punkt.
Etter matpausa tok vi fatt på den lange Skautflye. Her er går det slakt nedover, helt til det stuper ned i Visdalen.
Veotindene sett fra Skautflye.
Vi nådde Spiterstulen i god tid før bussen kom. Noen av deltagerne var sultne og kalde og gikk inn for å kjøpe seg litt varmt. Vi fant imidlertid ut at hvis man ikke legger igjen et stort antall kroner på Spiterstølen i form av overnatting, så er man slett ikke velkommen. Deltagerne ble raskt sendt på dør. Som om ikke det var nok, var vi 5-6 stykker som satt på tunet foran Spiterstølen. Eieren kom personlig ut og ba oss dra lenger unna området. De ventet mange gjester, så her kunne vi ikke sitte. For ikke å legge beslag på de 4-5 kvadratmeterne uteareal, fulgte vi oppfordringen og trakk oss unna.
Så kom endelig bussen. Den parkerte på plassen noen hundre meter unna Spiterstulen. Like før avreise får vi se en mann komme løpende mot oss. Det er bestyreren på Spiterstulen. Han har sett bussen og er livredd for at sjåføren ikke har betalt bompenger.
Jeg har enda ikke overnattet på Spiterstulen. Jeg kommer imidlertid aldri til å gjøre det heller. Heldigvis finnes det rikelig med andre hyggelige plasser. Jeg er selvsagt skuffet over mottagelsen vi fikk på dette tradisjonsrike stedet. Kapitalen har kommet til Jotunheimen!
Den lange bussturen var det ingen som gjorde noe av. Bussjåføren var nok noe overasket over energinivået. Det var tydelig at mange hadde mye igjen.