Reisebrev fra Jon Olaf og Eirik

27/2-03 Mysuseter
Vi ankom Mysuseter Ca. kl. 20:00. Etter å ha pakket sekkene gikk vi i mørket ca. 1,5 km til Øyvind sin teltplass. Det var vindstille, klarvær og et helt rått nordlys på himmelen. Det ble en lang kveld i teltet med litt pils og potetgull. Vi svei av nesten en liter med Heptan til oppvarming. En kan unne seg slik luksus når en har bil i nærheten.

28/2-03 Rondvassbu-Dørålseter
Vi kom oss av gårde ved elleve tiden på formiddagen og gikk raskt inn til Rondvassbu. Det var ikke en sky på himmelen. Øyvind kan rapportere at det har vært slik i 3 uker snart. Når en hører sånt må vi innrømme at en blir litt missunnelig. For det fins ikke så mye bedre enn å være på fjellet når det er noen minusgrader, blå himmel og vindstille. Vi snakket litt om en tur opp på Rondeslottet, men det ble med praten.

Etter en kort rast på Rondvassbu gikk turen over Rondevatnet. Strekningen var en del av etappen Mysuseter-Dørålseter. (Start 10.45, slutt 16.30. 25 km) Snøforholdene endret seg veldig etter at Rondevatnet var tilbakelagt. De siste kilometerne ned til Dørålseter var det nesten ikke snø, og vi måtte bære skiene flere steder. Hovedhytta på Dørålseter var stengt, så vi tok inn på selvbetjeningshytta. Selve hytta var litt sliten, men rommet ”vårt” var helt ok. På hytta møtte vi en enslig tysker ved navn Dirk. Med kone og barn hjemme i Hamburg tok han seg rundt i fjellet på en 10-dagers rundtur. Selv om han hadde bra utstyr satte vi spørsmålstegn ved sikkerheten. Han kunne nesten ikke gå på ski og hadde heller ikke kart med seg!

1/3-03 Dørålseter-Fallet-Streitli-Folldal-Bakliseter 36 km
Vi kom oss av gårde ca. kl. 8.50. Været ser ut til å være Øyvinds venn for tiden; ikke en sky, vindstille og –12 grader. Dirk tok i mot tilbudet om å gå sammen med oss mot Folldal, men det viste seg at hans skiferdigheter var for dårlige. Vi sa farvel etter snaue to kilometer. Snøforholdene ble bedre og bedre nedover. Fra Fallet til Streitli fikk vi trikkeskinnespor. Men derfra var veien nyskrapt noen kilometer. Vi fulgte likevel veien ned til Folldal og gikk det siste stykket langs riksveien. Vi var i Folldal ca. 13.15. 5 minutter etter kom Øyvinds bror og Hans Erik og nevøen Petter. De skulle være med ett døgn videre. Vi traff en kar som heter Breirusten ved butikken. Det viste seg at Hans Erik hadde vært på jakttur på hans seter ved tidligere anledninger. Breirusten fortalte oss om en koie oppe i Kakelldalen som var åpen og kunne benyttes til overnatting. To sengeplasser og en ovn. Etter å ha fått råd om løypevalg av både han og Bjørn Tore Streitlien, begynte vi å gå oppover. På vei inn i Kakelldalen møtte vi en skiløper med børse på ryggen. Øyvind ville spørre om hvor koia ligger. Etter litt prat sa mannen at vi kunne låne en annen hytte hvor det var sengeplass til alle. Hytta var hans, og det var både gass og ved der. Vi takket og bukket, og etter å ha gått et godt stykke videre nådde vi hytta i skumringen, ca. 18.40. Petter er god til å gå på ski! Hytta var utrolig flott. En haug med sengeplasser, gamle flotte møbler og alt utstyr vi behøvde. Vi hadde en hyggelig lørdagskveld rundt bordet og sov veldig godt! En kikk i hytteboka fortalte oss at eieren hadde vært innom samme dag. Forrige notering i hytteboka var fra oktober, så Øyvind hadde flaks igjen! Tusen takk til Ståle Støen for lånet av hytta. Lykke til i Birken!

2/3-03 Bakliseter
Nok en dag uten en eneste sky på himmelen. Ikke så verst å våkne i ei varm seng på en seter langt inn i fjellheimen.

Vi spiste felles frokost og tok avskjed med Øyvind. Øyvind gikk videre mot Kvikne og vi vasket og ryddet hytta før vi gikk tilbake til Folldal. Hans Erik og Petter fulgte Øyvind et lite stykke på veien før de snudde og kom etter oss til Folldal.

Takk for en flott tur, Øyvind og lykke til videre!!!

Jon Olaf og Eirik

Tilbake til toppen