Rundtur i Stølsheimen 9.8 - 12.8.99
Etter initiativ fra Arna ble vi invitert med på en fire dagers tur i Stølsheimen. Planen var å starte ved riksvegen over Vikafjellet mandag, og havne opp fredag morgen i den lille bygda Ortnevik. Derfra skulle vi ta båten tilbake til Vik. Arna hadde ordnet med alt unntatt mannlige deltakere: en gutt og ni jenter !
Marit, Ann-Helen, Borgild, Arnstein, Anne Kristine, Arna, Marion, Evelyn, Marianne og Hilde.
Mandag 9.8
Avreise parkering ved
Bjergane kl. 14.00
Ankomst Selshammer kl. 17.15
Vær: Pent vær og sol.
Vi ble kjørt med minibuss fra Vik opp på Vikafjellet. Fra riksvegen kjørte vi mot Bjergane på en grusvei. På vei mot Selshammer gikk vi opp på toppen av Raudberget på 1143 meter . Her får du fin utsikt utover det frodige fjellandskapet.
Da vi kom fram til Selshammer var det obligatorisk bading. Det hadde turens store badenymfe, Borgild bestemt. Selshammer er ei selvbetjent turisthytte som eies av Bergen turlag.
Etter en god del leting fant vi en brukbar teltplass. Siden vi ikke var høyere en ca. 950m, var det rikelig med ved å finne. Etter kveldsmaten kunne resten av sommerkvelden nytes foran leirbålet.
Tirsdag 10.8
Avreise Selshammer kl. 11.50
Ankomst Åsedalen kl. 18.00
Vær: Pent vær og sol.
Etter en god natts søvn våknet vi til nok en strålende dag. Vi hadde bestemt at vi skulle tilbringe neste natt i Åsedalen, ikke langt unna Åsedalshytta (Bergen turlag). Å gå direkte til Åsedalen ville være en for kort tur. Vi bestemte oss derfor for å gå en liten sløyfe. Etter å ha passert Raudberget, nå på andre siden, gikk vi mot Rappen. Derfra rundt Jørundalseggen. På denne turen ser man ned i Indrefjord, en arm av Sognefjorden. En halvtime fra Åsedalshytta begynner nedstigningen. Her er det flott utsikt over Åsedalen.
Onsdag 11.8
Avreise Åsedalen kl. 11.30
Ankomst Solrenningen kl. 21.45
Vær: Stort sett pent vær og sol, bortsett fra to regnskurer.
Fra Åsedalen gikk vi mot Vatnane.
Blått vann, sol (Solformørkelsen var skuffende) og sommer.
Før vi kom til Vatnane fikk vi flott utsikt over Arnafjorden (arm av Sognefjorden). Vi brøyt av i retning Ålrekestølen. Dette er ingen T-sti og den kan til tider være vanskelig å finne. Stien går over Skrivareggi. Herfra er det bratt nedstigning. Området rundt Ålrekestølen er et paradis for molteelskere. Siden vi hadde med mange av dem, var det kanskje en fordel at moltene ikke var modne.
Vi slo opp telt like ved Bergen turlags hytte ved Solrenningen.
Torsdag 12.8
Avreise Solrenningen kl.
11.30
Ankomst Ortnevik kl. 19.30
Vær: Pent vær og sol.
Fra Solrenningen fulgte vi en sti til Ortnevik. Dette er ingen T-sti, men den er godt vardet og lett å følge. Vi lurte alle på hvor stort sted Ortnevik egentlig var. Noen trodde det kun bodde en person der mens andre så for seg et lite sentrum, og ikke minst en KIOSK. Etter timers vandring i kuppert terreng fikk til slutt øye på Sognefjorden.
Anne Kristine og Marion klar til å ta fatt på nedstigningen.
Hilde, Marianne, Marit, Marion, Borgild og Arnstein
Alle kom seg trygt ned til Ortnevik. Det viste seg å være et forholdsvis stort sted. De hadde til og med butikk. Denne var selvfølgelig steng. I hunger etter sjokolade og potetgull funderte Marit og Marion på hva straffen for innbrudd var, kanskje ble den redusert hvis de betalte for seg?
Vi bestemte oss for å ligge på brygga under åpen himmel. Da skulle vi være rimelig sikre på å rekke båten tidlig neste morgen.
Vi rakk båten, og kanskje havner vi i fotoalbumet til skipperen på bilferga. Han tok i hvertfall bilde av oss.