Uranostind med Hadeland Turlag 3.9.05
Lørdag
3.9
Avreise bom i Koldedalen kl. 08.45
Ankomst Uranostind kl. 14.30 - 2157 m
Ankomst bom i Koldedalen kl. 19.00
Vær: Strålende sol
Min årlige bretur med Hadeland Turlag var i år lagt til Uranostind i Jotunheimen. Turen hadde vært fulltegnet siden april. Med meg skulle jeg ha 16 deltagere. Vi ankom Tyinholmen på fredag og var der til søndag.
Vi kjørte anleggsveien inn i Koldedalen. Derfra fulgte vi T-stien til Uradalsvatnet.
Turfølget. Uranostind i bakgrunnen.
Fra Uradalsvatnet satte vi kurs rett på Uranosbreen. Det var en sprek gjeng der ingen hadde problemer med å holde tempoet oppe.
Morgentåka er i ferd med å drive vekk fra Falketind. Et utrolig flott syn.
Vi ankom Uranosbreen. Like før man kommer til breen passerer man et ganske spesielt moreneområde. Der finnes det blant annet plasser som har helt vannrette flater. Det ser ut som de har plannert og gruset etterpå.
Uranostind
Vi rigget i stand tre taulag. Utstyret hadde vi tilpasset kvelden før så det gikk relativt raskt å få alle klare. Så begynte spenningen. For mange var dette første turen på en isbre.
Oppsprukket parti på Uranosbreen.
Etter noen timers gange begynte vi å nærme oss toppen på breen. Vi gikk av breen litt før toppen. I partiet opp mot foten av Uranostinden var forholdene dårlig. Mange store og løse steiner, gjorde sitt til at det med en såpass stor gruppe, var et lite egnet sted å gå. Mens deltakerne hadde matpause i området mellom Uranostinden og Slingsbytinden gikk jeg og en deltaker tilbake for å hente tauene. En retur ned dette partiet ville være uforsvarlig.
De fleste koste seg i sola med mat og drikke. Noen benyttet også anledningen til å besøke Slingsbytinden med det samme de var i området. Etterhvert samlet vi troppene og gikk mot selve Uranostinden. Toppen er bred nederst, men ender i en smal egg som fører bort til toppvarden.
Undertegnede på eggen. En utrolig fin opplevelse.
De fleste av deltakerne kom helt på toppen.
Vi gikk ned til breen og tok på oss utstyret. Vi passerte toppen på breen der den deler seg i tre; Skogadalsbreen, Mjølkedalsbreen og Uranosbreen. Man kan trygt annbefalle å følge breen helt til topps hvis man skal på Uranostind. Da unngår man alle bratte og farlige skråninger.
Langt oppe på breen fikk vi demonstrert hvorfor det er såviktig å gå i tau. Jeg var plutselig på god vei ned i en sprekk som ikke var synlig. Beina forsvant nedi, mens jeg ble hengene på snøleppa. Jeg kom meg opp på egen hjelp og vi fortsatte videre.
Tempoet var høyt og vi brukte ikke lang tid tilbake til bilene. Det er alltid en god følelse å ha fullført en topptur av denne kaliberen, spesielt når man ser hvor mye deltakerne gleder seg.