Besseggen og Surtningssui 25.-28.8.04
Torsdag 26.8
Avreise
Gjendesheim kl. 09.10
Ankomst Besseggen kl. 11.10
Ankomst Hesttjønne kl. 15.30 1473 m.
Vær: Overskyet, gløtt av sol av og til. Vindstille
Turdeltakere: Arnstein Schumann Hansen, Bjørn Kristiansen
Vi ankom parkeringsplassen ved Gjendesheim sent onsdag kveld, slo opp teltet og krøp inn i soveposen.
Gjende.
Vi sto opp ved sju-tiden torsdag morgen. Nattens regn hadde kommet som snø over 200 meter. Det var vindstille og abselutt en brukbar dag for en fjelltur. Egentlig hadde vi tenkt å ta båten inn til Gjendebu, men i følge ruta gikk ikke den før ved tre-tiden. Vi bestemte oss for å gå ruta over Besseggen og fortsette videre mot Surtningssui.
Bjørn trasker opp mot toppen før man går ned selve Besseggen.
Å gå Besseggen denne veien må være det beste alternativet spør du meg. Du slipper å gå i kø og kan bare stige på båten ved Memurubu uten noe som helst kø. Vi møtte de første turgåerne som hadde startet på Memurubu da vi var på vei ned eggen. Det var hundrevis av ungdommer på forskjellige skoleturer den dagen. Vi fikk høre mange meninger om friluftsliv og turen over Besseggen.
Fra "Gjendineggen"
Det var andre gang jeg gikk over Bessegen og jeg må innrømme at jeg skjønner hvorfor denne turen er så populær. Det er nydlig å rusle i høyden og kikke ned på det grønne Gjende-vatnet og de ville Gjendealpene på andre siden.
Like før Memurubu gikk vi av stien og satte kursen mot Surtningssue. Vi hadde sett oss ut et vann like under østtoppen. Vi slo opp teltet og lagde middag. Det var kaldt å sitte ute, så det ble tidlig kvelden.
Surtningssui Ø1 og Ø2 sett fra Hesttjønne.
Kveldstemmning ved Hesttjønne.
Fredag
27.8
Avreise
Hesttjønne kl. 10.00
Ankomst Surtningssui, store kl. 13.30 2368 m.
Ankomst Surtningssui, Ø1 kl. 14.15 2302 m.
Ankomst Blåbrehøi, S2, kl. 15.30 2196 m
Ankomst Hesttjønne kl. 18.40 1473 m.
Vær: Overskyet tåke, snø og vind over 2000 m, Regn på returen.
Da vi våknet var det oppholdsvær, men overskyet. vi bestemte oss for å prøve oss på Surtningssui.
Fra teltet gikk vi opp på høydedraget sør for vannet og inn på stien fra Memurubu. Den går i ulent terreng og det kan i dårlig sikt være svært vanskelig og følge de røde merkene og vardene. Et alternativ kan være å følge stien som går lenger nede i dalen. Jeg vil anta at den er mer synlig og lettere og følge. Etter et par timer var vi klare til å ta fatt på selve Surtningssui. Her er det bratt, men den store trafikken på toppen har gjort at det har blitt en veldig tydelig og god sti å gå.
Memurubreen, en imponerende stor isbre.
Vi gikk etterhvert inn i tåka og snøværet. Vinteren hadde satt sine første spor og på bakken var det fem centimeter snø. Vi spiste lunsj inne i steinhytta som ikke står langt fra toppen. Her skal man ikke ha lividde på så mye mer enn en meter hvis man skal ha noen forhåpning om å komme inn.
Bjørn ved steinhytta.
Vi hadde ikke gått langt fra steinhytta før vi sto på toppen. Dessverre fikk vi ikke oppleve den praktfulle utsikten det sies å være fra denne toppen. Derfra gikk vi langs stupet mot Ø1. Fra Ø1 gikk vi direkte mot Steinhytta og krysset hovedstien for så å fortsette mot Blåbrehøi S2. Blåbrehøi S2 var en meget flat topp. Vi snudde og satte kursen tilbake til Steinhytta. Etterhvert som vi kom under 2000 meter gikk snøen over til regn. Regnværet fulgte oss hele veien tilbakke til teltet. Da var det bare en ting å gjøre, legge seg i posen og fyre primus. Maten smakte meget godt den kvelden.
Lørdag 28.8
Avreise
Hesttjønne kl. 08.00
Ankomst Memurubu kl. 09.10
Vær: Overskyet og lave tåkeskyer
Vi hadde bestemt oss for å fortsette turen til Gjendebu over Bukkelegeret hvis det ble brukbart vær. Da vi kom ut av teltet var det ikke mye godvær. Tunge regnfulle skyer og tåkedotter gjorde det hele til en lett avgjørelse; hjemreise.
Vi gikk ned til Memurubu og tok båten inn til Gjendesheim. Der sto det hundrevis av mennesker i kø for å bli fraktet inn til Memurubu. De så ut til å være blåfrosne av vær og vind. Litt kjedelig å tenke på var det vel at hver gang båten forsvant ble den borte i en time.