Haute Route 31.3-5.4.03

Etter initiativ fra Jon Olaf ble det satt i gang planlegging av tur til Alpene før jul. Målet for turen var å gå Haute Route fra Chamonix i Frankrike, til Zermatt i Sveits. I løpet av januar var fly og guide booket. Turdeltakerne var foruten meg selv, Jon Olaf Bergersen, Anniken Søråsen, Bjørn Kristiansen, Bente Fjeld og Tore Bjonviken.

Vi fløy til Geneve og tok bussen til Chamonix. Der ble vi møtt av vår guide Pierre Guy Perret. Han tok seg av alle praktiske ting som f.eks. skileie og overnatting. Vi fikk imidlertid problemer da tre av deltakerne kom til Chamonix uten bagasjen. Den var kommet på aveie under flybytte i Frankfurt. Det endte med at Pierre måtte kjøre tilbake til Geneve og hente bagasjen, samt Tore og Bente som kom med et senere fly.

Ved elleve-tiden var vi alle endelig samlet med komplett bagasje.

Mandag 31.3
Avreise Aiguille des Gds Montets kl. 11.30 3250 m
Ankomst Cabane du Trient kl. 17.00 3170 m
Vær: Strålende sol 

Mont Blanche sett fra Aiguille des Gds Montets.

Vi tok gondolen opp til Aiguille des Gds Montets. Solen skinte fra blå himmel. Vi spente på oss skiene og kjørte ned mot den mektige isbreen  "Glacier d' Argentière" Nede på breen var det tåke, men den forsvant etterhvert.

Vi krysset Glacier d' Argentière og gikk opp i skaret (midt i bildet) mellom Aig. du Chardonnet og Aig d' Argentiere.

Plutselig braket det løs oppe i fjellsida. Et ganske stort snøras var på vei ned fjellsiden. Heldigvis befant vi oss på betryggende avstand.

Snøras på vei.

Etter noen behagelige kilometer utforkjøring begynte vi på stigningen. Det var forholdvis bratt så vi gikk i sikksakk opp breen. Det var ganske merkbart at vi befant oss i nesten 3000 meters høyde. Det var ikke rare bevegelsene som skulle til før pulsen begynte å øke. Etter en rast og mange svinger sto vi endelig i Chardonnet Pass (3323 m). Herfra var det det meget bratt med hard snø ned på en forholdsvis slak stor bre. Vi rappelerte ned det bratteste partiet og gikk til fots ned på sletta. Dette gikk forholdvis greit bortsett fra et noe stein og is som løsnet og traff Bente i beinet.

Rappel fra Chardonnet Pass.

Landskapet i Alpene er så langt man kan komme fra Hardangervidda som mulig. Vi hadde ikke gått lenge før vi måtte trå til med sikksakk-gåing og mer svetting. Felles for alle disse bratte bakkene var at hvis du først falt, var sannsynligheten stor for at du ikke ville stoppe før du var nådd bunnen av bakken.

Etter en slak nedkjøring nådde vi hytta Cabane du Trient. Den lå og badet i sol på 3170 meter over havet, Det hadde vært en slitsom dag selv om etappen var kort. Uvante ski og tynnere luft enn i Norge hadde gjort sitt til det. En kald øl i hytteveggen ga derfor en meget sterk virkning.

Utsikt mot vest fra Cabane du Trient.

Tirsdag 1.4
Avreise Cabane du Trient kl. 8.00 3170 m
Ankomst Champex kl. 11.00 1468 m
Buss og heis til Verbier og Cabane Mont Fort 2457 m
Vær: Strålende sol.

Etter en natt med elendig søvn var vi klare til frokost litt over klokka seks. Dagens etappe var den letteste på hele turen, med 1700 meter nedstigning.

Det var strålende vær, men forholdshvis kaldt. Like etter hytta skulle vi ta oss ned ett bratt brefall. Det var ganske oppsprukket, så vi måtte være forsiktig med hvor vi kjørte. Det bratteste partiet var temmelig isete, så det var vanskelig å få ordentlig feste på skiene.

På vei ned mot Val d' Arpette.

Vi kom etterhver ned i Val d' Arpette. Vi kjørte nedover dalen i to timer før vi kom til Champex. Der spiste vi lunsj og ventet på bussen. Bussen fraktet oss til Verbier. Derfra tok vi gondol oppmtil Cabane Mont Fort som ligger på 2457 meter over havet. 

Cabane Mont Fort.

Det høres litt rart å ta buss når man er på en slik tur, men etter å ha studert kartet skjønte vi at det var en nødvendighet. En dyp dal skjærer gjennom området. Vi måtte nok regnet med å traske langs veien i flere dager hvis vi ikke benyttet buss.

Onsdag 2.4
Avreise Cabane Mont Fort kl. 12.50 2457 m 
Ankomst Cabane Mont Fort kl. 15.20 2457 m
Vær: Snø, tåke og vind.

Denne dagen hadde vi vekking klokka 05.00. Pierre sto opp for å sjekke været. Da han kom tilbake hadde han kun en beskjed: "You can sleep!" Ute blåste det og snødde, det var ingen vits i å begynne å gå.

Vi sto opp litt senere og spiste frokost. Vi bestemte oss for å prøve ved tolvtiden hvis været så litt lysere ut.

Klokka tolv hadde det sluttet å snø. Vi pakket sammen sakene og begynte å gå oppover i fjellet bak hytta. Vi kom relativt raskt inn i tåke. etterhvert begynte det å snø og blås igjen. Etter å ha godt i to timer måtte vi ta an avgjørelse. Vi hadde nådd et skar og det var bratt ned til en isbree. Siden været rett og slett var for dårlig, valgte Pierre og snu. Han mente det var for usikkert og ville ikke ta sjansen på å krysse en oppsprukket bre i slikt vær.

Tore i uver.

Så bar det nedover igjen. En kan trygt si det var pudderføre. 30-40 centimeter nysnø var fine forhold å boltre seg i.

Siden vi ikke kunne gå mer den dagen ble det mye smaking på hyttas edle drikker. Vi gikk imidlertid til sengs klokka ni, noe som var typisk for turen. Litt betenkelig var det å se Gondolførerne som drakk seg så fulle at de sovnet. Gondolen var stengt på grunn av det dårlige været.

Torsdag 3.4
Avreise Cabane Mont Fort kl. 09.00 - 2457 m
Ankomst Chassoure kl. 11.20
Avreise Arolla kl. 15.15 - 2455 m
Ankomst Cabane des Dix kl. 17.15 - 2926 m
Vær: Overskyet

Denne morgenen prøvde vi oss igjen klokka 05.00, men samme vær som gårsdagens gjorde at vi kunne sove videre. Nå måtte vi imidlertid gjøre en vri for å komme fram til Zermatt i tide.

Klokka ni gikk vi fra hytta og opp mot toppen av slalombakken. Derfra kjørte vi ned i dalen på andre siden av fjellet. En morsom nedkjøring med alt fra offpist til fine fartsløyper. Vi ankom Chassoure kl. 11.20. Derfra tok vi bussen til Arolla via Sion. Været var blitt betraktelig bedre og vi fikk blant annet fantastisk utsikt mot Dent Blanche (4357 m).

Etter å ha tatt heisen opp på 2455 meter, gikk vi opp mot Pas de Chère på 2850 meter over havet. Derfra var det 100 meters høydeforskjell ned mot til breen. Disse 100 meterne besto for det meste av en loddrett vegg. Dette var imiddlertid enkelt å forsere da det var montert to kjempelange stiger.

Snart nede på fast grunn.

Vi krysset breen som gikk slakt oppover mot toppen der hytta Cabane des Dix lå.

Intime senger. f.v Anniken, Bente, Tore, Bjørn og Arnstein.

Fredag 4.4
Avreise Cabane des Dix kl. 7.30 2926 m
Ankomst Pigne d`Arolla kl. 12.50 3796 m
Ankomst Cabane des Vignettes kl. 14.00 2926 m
Vær: Strålende sol, vind

Utsikt fra Cabane des Dix.

Vi sto som vanlig opp i sekstiden. Ute var alle skyene forsvunnet og det var mørkt kaldt og sjerneklart. Vi kjørte ned den fra den lille toppen der hytta lå og ned på breen. En lang bakke på ca. 1000 meter ventet på oss. Vi tok av oss skiene, satte på oss stegjernene og bandt oss inn i tau da vi begynte på den første bratte stigningen. Sola hadde stått opp, men det vi gikk østover og ble derfor gående i skyggen. Det skulle vise seg å bli en meget kald morgen. Vi nådde igjen et taulag som brukte veldig lang tid. Siden det var forholdshvis bratt og fare for sprekker var det ikke enkelt å avansere i feltet. Det ble mye venting.

Kjent situasjon: Av med feller og kalde hender.

Etter en stund flatet terrenget noe ut og vi kom inn i solen. Det gjorde gått. Foran oss kunne vi se dagens topp, Pigne d`Arolla på 3796 meter. Etterhvert som vi kom høyere i landskapet dukket storehter som Mont Blanc og Matterhorn fram i horisonten.

Etter fem timers oppoverbakke nådde vi toppen. Utsikten var imponerende, det samme var været. Man fikk faktisk følelsen av å være litt høyere enn Galdhøpiggen.

Matterhorn sett fra Pigne d`Arolla.

Utsikt mot Dent Blanche og Matterhorn fra Pigne d`Arolla.

Etter en god stopp på toppen begynnte vi på nedkjøringen. Solen hadde virkelig fått tak i snøen, så det var begynt å bli litt uhyggelige forhold med tanke på snøras. Alt gikk imidlertid bra, og vi kom helskinnet ned. På hytta Cabane des Vignettes nøt vi ettermiddagen i sola. Nå gjensto bare den siste etappen ned til Zermatt.

På toppen av Pigne d`Arolla. ø. v. Anniken, Bjørn, Bente og Jon Olaf. 
n.v. Pierre, Arnstein og Tore.

Cabane des Vignettes.

Cabane des Vignettes var en spesiell hytte. Den lå som alle de andre, ganske luftig oppe i fjellsiden. Dette fikk vi spesielt erfare når vi besøkte utedoen på kanten av stupet. Når man åpnet dolokket kunne man se rett ned på isbreen 400-500 meter lenger nede.

Et dobesøk i storm kunne ha vært spennende!

Det ble en forferdelig lang og ubehagelig natt. Vi fikk plass i et 24 mannsrom. Der ble vi plassert i øverste køye. Seks stykker på rad og rekke på fem madrasser. De andre som bodde på rommet kom stort sett fra mellom-Europa, gikk til køys ved 7-8-tiden og var fullstendig allergiske mot frisk luft. Jeg sovnet så vidt, men våknet raskt opp igjen. Stanken fra 24 svette fjellfolk var ikke til å holde ut. Jeg måtte ut for å ta noen nødvendige åndedrag. Resten av natten ble vinduet lukket opp og stengt hver halvtime.

Lørdag 5.4
Avreise Cabane des Vignettes kl. 7.15 2926 m
Ankomst Zermatt kl. 14.00 1616 m
Vær: Strålende sol, vind

Så tok vi fatt på siste etappe. Fra hytta krysset vi Glacier du M. Collon og gikk over et nytt skar. Etter en liten nedoverbakke sto vi på Haute Glacier d' Arolla. Denne breen endte i en bratt snøbakke, som vi gikk uten ski. Det blåste litt men vi hadde vinden i ryggen. På toppen av bakken ble det ny utforkjøring før vi igjen begynnte på den siste lange bakken. Da vi hadde gått breen helt opp, var vi høyt oppe. Utsikten til nærmeste nabo, Matterhorn var fenomenal. Etter mye knippsing begynte vi på den lange nedkjøringen til Zermatt. Føret ble dårligere og dårligeres etterhvert som vi kom lenger ned mot Zermatt.

Vi kjørte i alpinbakkene helt ned til Zermatt. Det var ikke et snøkorn utenfor løypene. I Zermatt tok Pierre drosje tilbake til Chamonix. Vi hadde imidlertid god tid, Vi skulle ikke fly før om to dager.

Matterhorn sett fra Zermatt.

Tilbake til toppen