Josten på langs 16.-20.5.02

Torsdag 16.5
Ankomst Bussholdeplass ved Strynevatnet kl. 00.00
Ankomst Teltplass i Erdalen kl. 01.00
Vær: overskyet og lett regn

Endelig var dagen kommet for den mye etterlengtede turen; "Josten på langs". Vi var 10 forventningsfulle ungdommer som tilbragte ettermiddagen og kvelden på Nordfjordekspressen. 

Klokka tolv hoppet vi av bussen ved Strynevatnet. Vi ble enige om å gå en times tid innover Erdalen for å finne teltplass. Sekken var langt fra komfortabel, med fulle matlager og skiene bundet på sekken. De fleste hadde sekker på over 25 kilo. Vi hadde akkurat slått opp teltet da de første regndråpene kunne kjennes. Det var bare å håpe at værgudene ville skifte mening i løpet av natten.

Fredag 17.5
Avreise teltplass i Erdalen kl. 09.10
Ankomst Vetledalseter kl. 10.45
Ankomst Toppen på Erdalsbreen kl. 17.00
Ankomst Ståleskar kl. 21.05
Avreise Ståleskar kl. 21.45
Ankomst Brenibba kl. 22.45 -2018m
Ankomst Ståleskar kl. 23.15
Vær: Strålende sol!

Etter flere regnskurer om natten var det spennende å se ut av teltet denne 17. mai morgenen. Klokka sju begynte de fleste å stå opp. Vi hadde planer om å nå Ståleskaret i løpet av dagen, så det var best å begynne tidlig.

Geir Ludvig, Anne Kristine og Borgild spiser frokost i Erdalen.

Etter en god frokst la vi i veg. Tåkeskyene hang enda tungt nedover fjellsiden, men sola hadde begynt å bryte igjennom. Da vi hadde passert Vetledalseter tok vi fatt på turens vanskeligste terreng. Tett bjørkeskog og våte myrer, der naturen bytter fra sommerdrakt til vinterdrakt. Det var en befrielse da vi til slutt kunne spenne på oss skiene. Ikke lenge etterpå, nådde vi foten av Erdalsbreen. Tåkeskyene hadde løst seg opp og sola skinte fra en knallblå himmel. Det var slik det skulle være på denne "kontrastenes tur".

Vetledalseter.

Endelig snø!

Etter en god matpause på Svabergene, var vi klare til å gå. Innbundet i tau trasket vi oppover breen. Det var endel sprekker, men ingen problematiske. For å tilbakelegge litt distanse, kjørte vi det noe "militære opplegget" med 50 minutters gange og 10 minutters hvil. Det fungerte bra og alle synes det var ok. Turen opp Erdalsbreen vil bli husket som en av de varmeste jeg har gjort med ski på beina. Det varme været og mye refleks fra snøen gjorde det meget varmt.

10 minutters hvil på Erdalsbreen.

Klokka fem var vi oppe på platået. Her fikk vi det første utsyn over de enorme snødekte ismassene. Etter en time fikk vi øye på Småttene. Småttene er et oppsprukket brefall som må forseres når man går breen på langs. Fra toppen av Erdalsbreen må man ned i i en dal før man går opp Småttene.

Brefallet "Småttene" med Brenibba og Lodalskåpa.

Nede i denne "isdalen" tok vi en rast før vi nærmest trumfet igjennom at vi måtte opp Småttene denne kvelden. Sola hadde gått ned og det var en lei trekk som ikke gjorde det fristende å slå opp telt i denne "kuldegropa". 

Dette brefallet var mer oppsprukket enn det forrige. Vi fant det best å ta av oss skiene på det bratteste partiet. Vi måtte krysse mange dype sprekker. Jeg har forståelse for at denne turen bør gjennomføres med bra snøforhold.

På vei opp Småttene.

Synet som møtte oss da vi kom til Ståleskaret var utrolig. En teltlandsby bestående av 40-50 telt minnet nærmest om en flykningeleir, lik den vi ser på tv. Vi fikk satt opp teltet og bestemte oss for å gå en kveldstur på Brenibba. Vi fikk solnedgangen på toppen. Hele breen var rød-oransj som følge av sola. Klokka var da 22.45. Det var godt å krype ned i soveposen den kvelden. For en 17-mai feiring!

Solnedgangen på Brenibba kan bli vond å glemme.

Lørdag 18.5
Avreise Ståleskar kl. 10.20
Ankomst Lodalskåpa kl. 10.45 - 2083m
Ankomst Ståleskaret kl. 12.20
Avreise Ståleskaret kl. 13.40
Ankomst Høgste breakulen kl. 18.25
Ankomst Kvitekulen kl. 20.30
Vær: Strålende sol!

Telting i Ståleskaret.

Vi sto opp ved halv-åtte tiden. Det var allerede da så varmt at noen hadde startet dagen med shorts. Vi tok en rask frokost og la i vei i retning Lodalskåpa. Jostedalsbreens to 2000-meters topper ligger på hver sin side av breen på toppen av Småttene. Vi gikk på ski helt til skaret vest for selve toppen. Her tok vi på stegjern og fant frem isøksene. Det var ganske hardt opp mot toppen, så de mange som gikk kun med sko likte seg ikke så godt. Jeg har aldri opplevd så mye folk på en fjelltopp før. Halve teltlandsbyen hadde tydeligvis tenkt å få med seg denne godbiten.

Sara, Børge og Arnstein på vei mot Lodalskåpa.

Borgild og Børge på vei opp.

På vei ned fra Lodalskåpa.

Da vi kom tilbake til Ståleskaret hersket det rene sydenstemningen. Folk lå rett ut og nøt solen og livet. Mye bedre enn syden spør du meg.

Vi kom oss til slutt avgårde fra Ståleskaret. Dette kom til å bli dagen med de endeløse slettene. Det var vindstille og varmt. de fleste gikk i bare shortsen. Etter noen lange slake bakker og sletter, var det igjen behov for en matbit. Det er godt å unne seg lange gode lunsjer når været er så godt.

Behagelig lunsjpause.

Den slake bakken opp mot Høgste breakulen var lang, veldig lang. Topp etter topp kom til syne etterhvert som man gikk oppover. På toppunktet samlet vi troppene og ble enige om å gå til Kvitekulen før vi slo oss til ro før natten.

Endeløse sletter.

Vi akte ned fra Kvitekulen og slo oss til ro for natten. Vi lå nå rett overfor Oldedalen. Vi lagde middag og nøt den flotte solnedgangen over Brigsdalsbreen. Litt rart å tenke på at man hadde havnet så langt innenfor dette kjente brefallet. Nettopp Brigsdalsbreen var mitt første møte med en isbre tidlig på 80-tallet.

Mia og Fredrik i ferd med å slå opp teltet.

Solnedgang over Brigsdalsbreen.

Søndag 19.5
Avreise Kvitekulen kl. 10.20
Ankomst Bings gryte kl. 13.10
Ankomst Flatebrehytta kl. 17.30
Ankomst vei Fjærland kl. 18.45
Vær: Sol

Da vi hadde kommet oss ut av teltet ble vi møtt av Geir Ludvig. Han og Borgild hadde gått i forveien dagen før og teltet noe lenger sør. Han var nå ute på en liten treningstur for å sjekke om vi kom snart. For aktive skiløpere holder det ikke med en liten rusletur over "Josten".

Bings Gryte var et naturlig sted å spise lunsj. Bings Gryte er ei stor grop i isen. Her er breen så smal at man kan se ned mot Luster. Før i tiden var dette et naturlig kryssningspunkt for folk som ville fra Sognefjorden og over til Luster.

Lunsj ved Bings Gryte.

Det var nesten litt vemodig da terrenget begynte å tippe nedover mot Sognefjorden. Vi passerte Supphellenipa samtidig som føret ble mildere og mildere. Store sprekker kom også etterhvert til syne. Plutselig åpnet det seg en fantastisk utsikt. Under oss lå Fjærlandsfjorden omgitt av grønne bjørkelier og hvite fjelltopper. Terrenget ned til Flatebrehytta var bratt, men den løse myke snøen gjorde det helt uproblematisk.

Fjærlandsfjorden.

Flatebrehytta må ha en av Norges flotteste utsikter. Jeg har aldri vært i nærheten av noe flottere. Til manges glede kan man få kjøpt cola og potetgull der.

Flatebrehytta.

Vi hadde kommet fram til hytta tidligere enn beregnet. Mange ville derfor ta nattbussen tilbake til Oslo. Ferden ned mot dalbunnen gikk utrolig greit. Der snøen sluttet kunne vi fortsette på en traktorveg. Siste felles måltid ble tatt på en grasplen nede i Fjærland. Været var fortsatt nydelig så det var nesten litt sørgelig at det hele var over.

Fredrik har vært flink til å smøre seg!

Dette kommer til å stå som en av de fineste fjellturer jeg har hatt noensinne. Det å gå over et slikt langt platå, er noe helt annerledes enn en vanlig fjelltur. Kontrastene i denne årstiden er enorme. De kommer spesielt godt fram på denne turen.  Jeg håper jeg får oppleve dette en gang til i finvær!

Tilbake til toppen