Hurrungane 1.- 4.6.01
Pinsen har etterhvert blitt et ypperlig tid å reise på toppturer. I år la vi turen til Turtagrø. Vi slo opp telt på vegvesenets parkeringsplass fredag kveld. Neste morgen var vi klare for action!
Et stusselig syn møtte oss på Turtagrø.
Lørdag
2.6
Avreise bil vei Ringsbotn kl.
09.50
Ankomst Ringsskaret kl. 14.15
Ankomst foten av Stølsmaradalstind (renne)
kl. 14.55
Ankomst Stølsmaradalstind kl. 14.15 - 2026m
Ankomst foten av Stølsmaradalstind (renne) kl.
16.50
Avreise "fortopp" Ringstind etter matpause kl. 17.40
Ankomst "fortopp" Ringstind kl. 19.10
Ankomst bil vei Ringsbotn kl.21.10
Vær: Overskyet og snø
Dette året var det lite snø vest i fjellheimen. Der vi i fjor hadde gått på ski, var det nå mer eller mindre bart. Etterhvert som vi kom lenger inn i Ringsbotn, ble snøforholdene bedre. Innerst i dalen tok vi fatt på det bratte partiet opp på selve Ringsbreen. Det var ikke spesielt hardt føre denne gangen, men stegjern var nok en billig forsikring mot eventuelle utglidninger.
Gaute og meg, bak ses så vidt midtre Ringstind.
Vi fulgte Ringsbreen opp til Ringsskard. Derfra gikk vi over stølsmaradalsbreen bort til foten av Stølsmaradalstind.
Gaute og Lars Olav foran Stølsmaradalstind.
Vi tok av oss skiene og begynte å gå oppover snørenna som deler de to toppene. Da vi hadde kommet halveis opp begynte snøen å bli veldig hard. For hvert eneste steg måtte vi bruke lang tid for å lage trinn. Hadde det ikke vært for isøksa måtte vi ha snudd. Med den kunne vi i hvertfall hindre utglidninger. Etter en noe strabasiøs tur var vi endelig på toppen. Utsikten på denne toppen er fin, man kan f.eks se rett ned i Stølsmaradalen der DNT har en av sine hytter med finest beliggenhet. Etter en liten pause var det bare å ta fatt på stakatogang ned snørenna. Vel nede var vi sikre på at samtlige negler var blå. Derfor; ta alltid på stegjern hvis du er i tvil.
Gaute på vei opp snørenna.
Vi tok matpause og bestemte oss for å prøve oss på Midre Ringstind. Her kom dagens andre lille bommert. Vi gikk opp fra sør-siden noe som senere skulle vise seg å være ei klatrerute. Det ble med andre ord litt for avansert kun iført skisko, stegjern og isøks.
Etter en flott aketur ned breen og ut gjennom Ringsbotn var vi tilbake til bilen.
Søndag
3.6
Avreise Turtagrø retning Jervassbreen
kl. 10.40
Avreise Ommane etter matpause kl. 17.40 - 1771m
Ankomst Turtagrø kl. 21.25
Vær: Sol
Endelig viste værgudene seg fra en snill side. Sola varmet godt denne dagen. Vi hadde bestemt oss for å prøve oss på Styggedalstindene ved å gå opp Gjertvassbreen. Vi gikk inn Helgedalen og innover slettene ved Styggedalsbreen. Derfra gikk vi på siden av Ommane. Vel framme ved Gjertvassbreen tok vi matpause.
Gjertvasstind og Styggedalstind. Gjertvassbreen under.
I løpet av matpausa fant vi ut at ingen av oss hadde spesielt lyst til å prøve seg på denne meget lange og bratte breen, Gårsdagens episode fra Stølsmaradalstind hadde knekt lysten noe. Vi bestemte oss for å droppe breturen og i stedet gå opp på Ommane. Denne toppen er på 1771 meter og gir en flott utsikt over hele Skagastølsryggen. Den kan abselutt anbefalles som en fin dagstur fra Turtagrø. Vi kaller den nå bare for "Angretoppen"
Fra Ommane gikk vi ned til enden av Styggedalsbreen og over Svartefjellet. Vi kom da ned i Skagadalen. Vi hadde da et flott panorama mot Skagastølstindane.
Nordre. Midtre og Store Skagastøstind.
Tilbake på Turtagrø tok jeg opp stegjernene fra sekken. På det ene var reima halveis revet av. Det hadde med andre ord aldri blitt noe tur opp Gjertvassbreen om vi hadde aldri så lyst den dagen.
Teltliv på Turtagrø.
Mandag 4.6
Avreise Turtagrø
kl. 10.40
Avreise 1 times matpause ved Tindeklubbhytta kl. 13.40
Ankomst Nordre Skagastølstind kl. 15.55 - 2167m
Ankomst Turtagrø kl. 18.20
Vær: strålende sol
Turens siste dag skulle brukes til Nordre Skagastølstind. Vi gikk innover Skagadalen. Litt før Tindeklubhytta tok vi av og begynte på den lange bakken mot toppen. Været var så varmt at vi unnet oss en times lunsj.
Bakken opp til Nordre ser ikke så ille ut, men den skulle vise seg å være ganske drøy. I motsetning til mange andre fjelltopper, ser man her toppen hele tiden. Etter et par timers gange sto vi foran selve toppen. Her er det 5-10 meter med klyving.
Skagastølsryggen sett fra Nordre Skagastølstind.
Fra toppen får man godt utsyn mot Skagastølsryggen og Dyrhaugsryggen.
Dyrhaugsryggen, Store Austabotntind i bakgrunnen.
Styggedalsryggen sett fra Nordre Skagastølstind.
Nedturen fra Nordre er derimot ganske morsom. Det kan gjøres enkel med å sette seg på rompa. Etter fem minutter i vill fart, er man 600 høydemetere lenger ned. Det er å anbefalle at man føler seg trygg på at man kan stoppe!