Brekurs på Demmevasshytta 25.6 - 1.7.00
Et av sommerens store fjellprosjekter, var en ukes brekurs på DNT`s hytte like ved Hardangergjøkulen. Jeg tok toget til Finse der jeg møtte de andre kursdeltakerne.
Søndag 25.6 Finse
- Demmevasshytta
Avreise Finse kl. 13.30
Ankomst Demmevasshytta kl. 21.45
Vær: Skiftende skydekke.
Ved bregruppas hytte fikk de som ikke hadde utstyr låne dette. Vi fulgte rallarvegen et stykke før vi satte kursen vestover langs Gjøkulen. Det var nesten like mye snø i området som om det skulle vært i april. Halveis til Demmevasshytta måtte vi krysse en brearm. Det er lite sprekker der, men tau er en god forhåndsregel.
Litt utpå kvelden kom vi til kanten av Rembesdalssåki. Her var det på med tau igjen. Vi ankom hytta litt før klokka ti. Det ble en sen men god middag.
Mandag
26.6 Taulagsrutiner,
bevegelsesteknikk og utstyrsbruk
Vær: Regn og tåke.
Det fine med å være på Demmevasshytta er at den ligger rett ved siden av breen. Man sparer dermed transporten til og fra hytta. Det fører igjen til at man får bedre tid til å være på selve breen.
Demmevasshytta ligger som et ørnerede oppe i fjellsiden.
Vi fikk merke det typiske "breværet" allerede første dagen. Det var regn og tåke, noe som er typisk for områder med isbreer. Den første dagen var en tilvenningsdag, hvor vi brukte mye tid med å bli kjent med utstyret.
Tirsdag
27.6 Redning i is
Vær: Sur vind og snøbyger.
En av de viktigste tingene på kurset var nettopp redning. Denne dagen var i sin helhet satt av til redning i is. Vi delte oss i fire lag og byttet på å bli firt ned i bresprekken. Der var det vått og fuktig.
Frivillig i bresprekken.
Når man er på Demmevasshytta er man fullstendig isolert fra omverden. Kveldene brukte vi til en god middag og sosialt samvær. Det siste er ofte noe man husker godt fra en slik uke.
Middag på Demmevashytta.
Onsdag
28.6 Isklatring + gange i
vanskelig is
Vær: Sol
Endelig var det blitt fint vær. Sola skinte og alt var utrolig trivelig. Vi etablerte et par topptau og brukte første økt til å trene på isklatring.
Det er ganske flott å vandre i slikt landskap.
Det fine med is som feste i forhold til snø, er de gode festemulighetene. Skrur man inn en isskrue vil den sitte som et skudd.
Torsdag
29.6 Rappell og klemknutegang
Vær: Sol
Siste post på det obligatoriske programmet var rappellering og klemmknutegang. Det var nok en fin sommerdag, selv om vi følte det som en annen årstid, fordi vi stort sett oppholdt oss på snø og is. Denne perioden er den farligste på breene. De skifter fra snødekt bre til blåis. For hver eneste dag kom det nye sprekker til syne. Snøbroer som hadde vært trygge dagen før, var plutselig blitt lumpske feller.
Vi hadde gjort oss ferdig med første økt og tatt fatt på lunsjen. Plutselig hører jeg det braker stygt i isveggen over meg. Jeg løper de få meterne jeg kan. Noen tiendedeler senere begraves sekkene og utstyret våres av isblokker som har rast ut. Heldighvis ble ingen truffet.
Breen er i bevegelse på mange måter!
Klemmknutegang.
Etter middagen tok vi utfordringen med å gå gjennom Demmevasstunnelen. Den ble bygget for å lede vannet fra Øvre Demmevatn slik at det ikke skulle bli flomkatastrofer nede i Simadalen. Pga. feilberegninger kom tunnelen for høyt og de måtte dermed bygge en ny lenger ned. Det viste seg at tunnelen var mer eller mindre fylt med vann. Vi måtte derfor ta av oss skoene og gå i sokkelesten. Ingen behagelig opplevelse i isvann og skarpe steiner. Tunnelen endte ut i fjellsiden over Øvre Demmevatn. Det var sleipt sva og snø på alle kanter. Siden ingen orket å gå tilbake, måtte vi med forsiktighet prøve å forsere svaet.
Utsikt fra hytta mot Simadalen og Rembedalsvatnet.
Fredag
30.6 Redning, isklatring og
gange i vanskelig is
Vær: overskyet og sur vind
Været var igjen blitt noe dårligere. Vi ville bruke den siste dagen til blant annet terpe på redning. Vi delte oss i to lag og begynte redning på snødekt bre. Redningen gikk bra og vi begynte å få inn rutinene. Turen var kommet til at Kari, den eneste jenta, skulle være i sprekken. Hun blir firt ned. Plutselig braker det igjen i isen og vi hører de frykteligste rop. Jeg var et øyeblikk sikker på at hun hadde falt ned. Det viste seg at store isblokker hadde løsnet øverst i sprekken og truffet Kari som hang under. Med et ble redningsaksjonen virkelig. Vi fikk henne opp i løpet av noen minutter. Benet var kraftig forslått og egnet seg ikke til å gå på.
Den siste middagen på Demmevass, ble en uforglemmelig pannekakefest i regi av sjefskokk Gaute Kristiansen
Lørdag 1.7 Retur
til Finse
Avreise Demmevasshytta kl. 06.00
Ankomst Finse kl.13.30
Vær: Delevis skyet
Med tanke på at vi brukte nesten åtte timer inn til hytta, sto vi opp klokka fire for å vaske hytta. To timer senere var vi klare til avmarsj utenfor hytta. Kari har vi plassert i en slede. Sleden fungerer bra og klokka åtte spiser vi lunsj. Litt tidligere enn vanlig! Vi ankom Finse tidligere enn beregnet. Der ventet en varm dusj og ferske boller på Finsehytta.
Vi var alle enige om at det hadde vært et lærerikt og meget vellykket kurs.