9. etappe

Storlien - Limingen - Susendal (Børgefjell)

9.3 Storlien - Ugglan - 1 km nord for Skalstugan 44 km.
Klokka 10.55 hadde jeg endelig fått ordnet kart og fått begynt å gå. Det var glimrende føre og vær. Jeg fulgte sett en scootertrase. I dag så jeg forresten to elger.

På Skalstugan fikk jeg kaffe og kaker. Tusen takk!

Rensjøseteren. Fint fargevalg.

Jeg slo opp teltet klokka 18.10

10.3 1 km nord for Skalstugan - Anjan - Gråsjøn 39 km.
09.45 - 18.20
I dag har jeg fulgt en scooterled. Det var ingen trafikk så det har vært tungt å ta seg fram i løssnøen. Det har regnet en del og jeg synes det går tungt. Sekken har kjent ut som den inneholder murstein.

Scooterleden.

Skiltet sto nord for Store Rensjøen.

Jeg teltet mitt i et kulturminne.

11.3 Gråsjøn - Kolåsen - Torrøn - Holdern 38 km.
9.15 - 17.40
I natt regnet det grusomt. Teltet ble klissvåt. Det var sludd og regn det meste av dagen. Jeg fortsatte å følge scooterleden. Det var kladdeføre og utrolig tungt å være ute. Lyspunktet ble synet av en stor fugl.

 

Elendig føre!

Alt var fuktig da jeg slo leir. Jeg fikk tørket det meste, men det minket også på gassen. I dag begynte jeg å bekymre meg for maten. Hvis jeg ikke får forsyninger innen to dager, er det tomt. 

Det var enormt med sprekker på Torrøn.

Kladdeføre!

isbindinger!

12.3 Holdern - Gjevsjøen (Norge) - Snaufjellvatnet - Bielnienjaevrie 38 km. 10.00 - 18.10
Det ble kaldere i løpet av natta, så skiføret bedret seg betraktelig. Ut på dagen ble det snøvær og dårlig sikt. På svensk side av Gjevsjøen var det ei ulåst hytte, jeg tok med meg en dorull som jeg så sårt trengte.

Svensk løsning: Døra låst med nøkkelen i døra

Det blir ofte havregrøt til frokost.

13.3 Bielnienjaevrie - Nordvest av Urddalsfjellet 13 km.
10.20 - 13.55
I natt blåste det så kraftig at jeg belaget meg på å bli liggende en natt til. På morgenen hendte det noe skummelt. En vindkule rev av teltet ut av hendene mine etter at bardunene var fjernet. Det gikk kast i kast ca. 300 meter opp over en fjellside. Jeg løp etter og fikk heldigvis fanget det

I dag så jeg ørner og jervespor. Klokka tolv kom uværet tilbake uten varsel. Whiteout, kuling og regn. Jeg ble iskald på kort tid og var nødt til å slå opp teltet. Selvsagt røk den ene teltstanga. Jeg fikk etterhvert reparert den med et skjøteledd. Etter 30 minutter var teltet oppe. Det var vått! Jeg la meg i sovposen som også var meget fuktig.

14.3 Værfast
Det har vært forferdelig vær hele natta. Regnet har pisket uavbrutt mot teltduken. Jeg har ikke sovet godt i den våte soveposen. Det var ingen mulighet for å gå videre på en sånn dag, selv om man er nesten tom for mat. Hvis jeg må ligge slik i flere dager, kan det bli kritisk med matinntaket. Jeg er flere mil fra folk.

Jeg var kun ute av og til for å fjerne snøen fra teltet. Heldighvis hadde jeg radioen.

30 cm. kortere telt. 

15.3 Nordvest av Urddalsfjellet - Nesskardet - Nordli 30 km.
7.55 - 12.15
Jeg var våken fra klokka tre i natt. Uværet herjer på. På morgenen var det blitt litt kaldere og regnet hadde gitt seg. Jeg bestemte meg for å prøve selv om sikten var lik null. etter å ha rensket i meg det siste av mat gikk jeg videre. Da jeg hadde gått en kilometer klarnet det opp. Det var et utrolig fint landskap og jeg kjente at motivasjonen var i ferd med å komme tilbake igjen.

Gressåmoen nasjonalpark

Jeg rakk heldighvis butikken som stengte allerede klokka 13.00. Jeg gikk berserk og handlet mat og snop for 800 kroner. Jeg ladet batteriene til mobilen og fikk leie en hytte av en av de ansatte for 350 kroner.

Siv og Erling som eide hytta, inviterte meg på ørret og mandelpoteter. Det var godt!

16.3 Nordli - Kvelia - vest for Bjørkvatnet (Sverige) 24 km.
11.00 - 18.25
I dag kom jeg sent avgårde. Jeg måtte sende over info og bilder fra de siste dagne. I starten fulgte jeg flyktningeløypa til Kvelia. Derfra fulgte jeg en vei inn til grensa. Klokka 15.45 møtte jeg på en Svenske som bodde på et appartment "Fjellgården" ved grensen. Gustav som han het, ba meg inn på kaffe og kaker. Klokka gikk og før jeg viste ord av det hadde hans kone Eva, lagd middag.

Jeg kom meg ikke avgårde før det ble mørkt. Etter en kilometer slo jeg opp teltet. P.g.a dårlige snøforhold fant jeg det best å traske litt på veien og bruke litt ski på brøytekanten av og til. Nå håper jeg at møkkaværet gir seg og sprengkulda setter inn. Jeg drømmer om 20 blå! Værgudene kan vel ikke hjelpe meg. Vi får bare håpe det ikke er våren som er i anmarsj, da ligger jeg tynt ann!

Eva og Gustav som jeg møtte på Svensk jord.

17.3 vest for Bjørkvatnet - Tunnsjø 10 km
9.00 - 11.05
Så var alt vått igjen. Regn og sterk vind gjorde det uframkommelig på ski. Jeg gikk til fots langs veien til Tunnsjø. 

På Service-Mat fikk jeg servert kaffe og kaker. De lokale var også forferdet over det grusomme været. Jeg var like ved å gå over til Sverige, men mangelen på kart gjorde at jeg droppet det. 

Lars serverte kaffe. En av de lokale pensjonistene er også innom.

Jeg ble hos de hyggelige folkene i Tunnsjø. Jeg overnattet hos butikkeier Lars Domås og hans kone. De serverte nydelig middag og vasket til og med klærne mine. For en gjestfrihet! Det ble mye prat og nyheter den kvelden, jammen er det ikke snart krig!

18.3 Tunnsjø - Røyrvik 41 km
7.30 - 16.05
Jeg hadde kommet et gått stykke utpå det store vannet Limingen da det begynte å blåse opp. I tillegg var de 10-15 cm. overvann. Jeg fant det tryggest å gå inn til kanten og fulgte denne noen kilometer før jeg gikk inn på veien. Det ble 28 kjedelige kilometer på beina til Røyrvik.

Lars la på rødt klister for meg.

Et hav av overvann. Limingen hadde rett og slett gått opp i Limingen.

Det var bare å kapitulere og følge kanten av Limingen.

Trasking på vei med 25 kilos sekk er kjedelig og meget slitsomt.

I Røyrvik fikk jeg middag av Roger Andreassen på "Vårres kafe". Som om ikke det var nok, fikk jeg billig overnatting og middag hos hans far som driver Limingen Gjestegård. Men en ting er sikkert: Været er tragisk!

Odd Andreassen, daglig leder på Liminingen Gjestegård i Røyrvik viser stolt fram en repotasje i Namdalsposten om hans satsning på motellet.

19.3 Røyrvik - Namsvatnet - Viermahytta (Viermadalen) 31 km
13.10 - 18.30
Etter flere forsøk på å få Svenske kart traff jeg en hyggelig dame på bensinstasjonen i Røyrvik. Hun hjalp meg meg kontaktperson på andre siden av Børgefjell. 

Vannet Vektaren nord for Røyrvik var full av råker.

Fjelloppsynsmann i Trøndelag, Knut Brennein (til venstre) og hans kollega. De tipset meg om overnattingsmulighetene på Viermahytta.

Viermahytta.

Jeg krysset Store Namsvatnet som hadde blankis. Jeg overnattet på Viermahytta der jeg traff en gruppe fra friluftslinja på Mosjøen.

2 0 / 3 . S p r e k e j e n t e r f r a V e f s n f o l k e h ø y s k o l e s o m j e g t r a f f p å V i e r m a h y t t a . 

 

20.3 Viermahytta - Kjukkelvatnet - Susendal (Kroken) 46 km.
8.45 -18.45

Spreke jenter fra Vefsn folkehøyskole på Virmahytta.

Så var det "En dag på loffen i Børgefjell" Dette blir tittelen på min nye bok. Utrolig nok greide jeg å krysse nasjonalparken på kun en dag. Føret og været var helt maks! Jeg så masse ryper. Utforkjøringen ned til Kroken i Susendalen var meget bratt. Det hadde gått flere ras der.

Børgefjell. Endelig fint vær.

Parti fra Børgefjell.

Jeg fikk bo hos Vidar Daleng som er Polaris scooterforhandler i Susendalen. Der fikk jeg mat og konjakk. Utrolig gjestfrihet! Mange takk for overnattingene og lykke til med salget.

Vidar Daleng

21.3 Susendal (Kroken)  Hviledag
Jeg har følt meg sliten så jeg trengte en hviledag. Jeg var på en to timer lang rekognisering med snøscooter i retning der jeg skal gå videre. 

Folk i Susendalen er glad i Whiskey.

Forrige etappe         Neste etappe